Massasje er en av menneskets eldste behandlingsformer og har i tusenvis av år blitt benyttet i de aller fleste kulturer verden over. Massasjens forebyggende egenskaper og dens funksjon av å gi tilskudd til egen helbredelse, gjør den svært betydningsfull som friskvern.
I skandinavia har sverige vært rådende i utviklingen av massasje. Svenske Per Henrik Ling (1776-1839) utviklet fra den tidens fysioterapi metoder innen massasje, og var i så måte opphavsmann til det vi i dag kjenner som den svenske klassiske massasjen. Axelsons klassiske massasje er en videreutvikling av bl.a. Ling sitt bidrag, og i dag finner vi Axelsons skoler på flere kontinenter.
Massasjen bidrar til å løse opp spenninger i muskulaturen, gjennom en behagelig og myk avslapningsmassasje, eller ved en dypere kroppsmassasje der ulike muskuleringsteknikker (muskeltesting, muskelpressur, muskelmassasje og muskeltøyning) inngår. Foruten at massasje virker muskulært spenningsløsende så viser flere studier at blodsirkulasjonen øker ved massasje, noe som bidrar til økning av næring, oksygen og hormoner til kroppens vev. Blodsirkulasjonen transporterer også bort ”slaggprodukter” fra vevet. Dyp muskelmassasje øker lymfesirkulasjonen effektivt når lymfen ikke sirkulerer som den skal og hevelser oppstår. Studier på hormonsystemer viser også at berøring bidrar til frisetting av bl.a. ”ro-hormonet” oxytocin i hjernen, et hormon som virker beroligende og som senker blodtrykk og puls. Disse studiene bekrefter det som mennesket opplever ved berøring, og bidrar til en økt anerkjennelse av at behovet for berøring er universelt for mennesket. Anerkjennelsen av hva omsorgsfull kroppslig berøring har å si for en økende selvheling sier også noe om behovet for å viske ut rigide skillelinjer mellom kroppen og det mentale, og mellom det østlige og vestlige.
”Kroppen er den synlige sjelen, og sjelen er den usynlige kroppen. Kropp og sjel er ikke skilt noe sted, de er deler av hverandre, de er deler av en helhet” (Osho)
